Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«En gang vandret en av de trettitre gudene i Paradisets hage omgitt av himmelske nymfer, og nøt tilværelsene gjennom alle fem sanser. Da utbrøt han:

«De som ikke har sett Paradiset,
vet ikke hva lykke er!
Her bor de tretti
himmelske heltene!»

Men en annen av gudene sa:

«Du er dum, for du kjenner ikke
ordene til arahanten:
Alt som er sammensatt, er forgjengelig.
Det oppstår og går til grunne, slik er dets natur.
Om de har blitt til, blir de borte igjen.
Lykken er å ikke bry seg om dem.»