En gang da Mesteren var i Jetalunden i Savatthi, satt han for seg selv og mediterte. Da kom Sakka, gudenes konge, og Brahma Sahampati bort til Mesteren og stilte seg opp utenfor dørstolpene. Så uttalte Sakka dette verset mens Mesteren hørte på:

«Stå opp du helt, du seierrike! Gå ut i verden,
du gjeldfrie, du som har lagt fra deg byrden!
Sinnet ditt har nådd den fullkomne frihet,
som fullmånen befridd fra skyggene!»

Men Brahma Sahampati sa:

«Det er ikke slik vi skal hylle ham som har nådd fram til sannheten, Sakka. Slik skal han hylles:

Stå opp du helt, du seierrike! Gå ut i verden,
du gjeldfrie, du karavanefører!
Gi undervisning i læren, Mester!
Noen kommer til å forstå den!»