Like etter at Vangisa var blitt en arahant, oppholdt han seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi og gledet seg over å ha funnet frihet. Da uttalte han disse versene:

«Beruset av diktning streifet vi
viden omkring, fra landsby til by:
da så vi den fullkomment Våkne
og vi fikk full tillit til ham.

Jeg hørte om personligheten
og dens faktorer, om sansene
og om verdens elementer.
Jeg lærte—og gikk ut som munk.

Til beste for alle mennesker
nådde de vise fram til oppvåkning!
For alle kvinner og alle menn
som praktiserer hans lære!

Dette er sagt slik som det er—
og slik som det er har jeg sett det!
Jeg har funnet den sanne mening—
Buddhas vei er gått til ende.

Jeg har sett hvor jeg kommer fra!
Mitt blikk er blitt rent og klart.
Trefoldig er min kunnskap, og jeg
kjenner andre menneskers sinn.»