Det var en gang en munk som bodde i et skogholt i Kosala. Han var ivrig og flittig til å resitere tekstene, men etter en tid trakk han seg tilbake og ble helt taus. Da den ånden som bodde der i skogen, ikke lenger hørte at læren ble resitert, gikk han bort til munken og sa:

«Hvorfor leser du ikke lenger lærens ord
sammen med de andre munkene?
Den som hører lærens ord, blir glad,
og han høster ære og heder her og nå.»

Munken svarte:

«Tidligere lengtet jeg etter lærens ord,
inntil jeg ble fri fra alle lengsler.
Nå som jeg er fri fra alle lengsler,
betrakter jeg det jeg ser, hører og tenker,
og legger det deretter rolig bak meg.»