Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom en stor flokk Satullapa-guder like før morgengry til parken. De lyste opp hele parken med sin stråleglans. Så gikk de bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens de sto der, uttalte en av gudene dette verset:

«Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil også ditt eget liv bli bedre.»

En annen av gudene sa:

«Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil visdommen gi større gaver enn noe annet.»

En annen av gudene sa:

«Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du ikke sørge om du enn er omgitt av sorger.»

En annen av gudene sa:

«Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du stråle i kretsen av slektninger.»

En annen av gudene sa:

«Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
vil du være på vei mot himmelen.»

En annen av gudene sa:

«Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
har du et varig grunnlag å stå på.»

En annen av gudene sa:

«Hvilket av disse versene var best, Mester?»

«Alle versene var gode. Men hør nå på mitt vers:

Ha bare omgang med gode mennesker,
og vær bare sammen med gode mennesker.
Når du vet hvordan de gode lever sitt liv,
blir du fri fra alle lidelser.»

Slik talte Mesteren. Gudene tok fornøyd avskjed med ham og forsvant på stedet.