I Savatthi. Tidlig en morgen kledde nonnen Upacala på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Etter at hun hadde gått matrunden og var ferdig med måltidet, gikk hun til Blindmannskogen, der hun satte seg under et tre for å meditere. Den onde Mara gikk bort til henne og sa:

«Hvor har du lyst til å bli gjenfødt, nonne?»

«Jeg har ikke lyst til å bli gjenfødt noe sted, min venn.»

Mara sa:

«Bestem deg for om du vil
til de trettitre gudene eller
til gudene i underverdenen,
til gudene i Tusita-himmelen,
til dem som liker å skape eller
til dem som hersker over andres skaperverk.
Velg ett av disse stedene,
så vil du få nyte gledene der.»

Upacala svarte:

«De trettitre gudene eller
gudene i underverdenen,
gudene i Tusita-himmelen,
de gudene som liker å skape
og de som hersker over andres skaperverk –
alle er bundet av sansenytelser
og alle faller tilbake under Maras herredømme.

Hele verden står i flammer.
Hele verden brenner.
Hele verden står i lys lue
og hele verden skjelver.

Mitt sinn frydes der hvor Mara ikke kommer,
for der er det intet som brenner,
intet som står i flammer,
intet som står i lys lue og intet som skjelver.»

Da forsto Mara at nonnen Upacala hadde gjennomskuet ham. Trist og nedslått forsvant han på flekken.