En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Jeg skal lære dere de syttisju grunnlagene for kunnskap, munker. Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Hva er de syttisju grunnlagene for kunnskap, munker? Det er kunnskapen om at forfall og undergang er betinget av tilblivelse, kunnskapen om at det ikke skjer noe forfall og undergang hvis det ikke har skjedd noen tilblivelse. Det er kunnskapen om at forfall og undergang i fortiden var betinget av tilblivelse, kunnskapen om at det ikke skjedde noe forfall og undergang i fortiden hvis det ikke hadde skjedd noen tilblivelse. Det er kunnskapen om at forfall og undergang i framtiden er betinget av tilblivelse, kunnskapen om at det ikke skjer noe forfall og undergang i framtiden hvis det ikke skjer noen tilblivelse. Og det er kunnskapen om at denne kunnskapen om naturens lovmessighet også er forgjengelig av natur, at den er noe som vil bli borte, noe man kan miste interessen for og som vil ta slutt.

Det samme gjelder kunnskapen om at tilblivelsen er betinget av forventningsmønstre, forventningsmønstre er betinget av involveringer, involveringer er betinget av begjær, begjær er betinget av følelser, følelser er betinget av persepsjoner, persepsjoner er betinget av de seks sansefeltene, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten, den skjelnende bevisstheten er betinget av reaksjoner… og kunnskapen om at reaksjoner er betinget av uvitenhet og kunnskapen om at det ikke skjer noen reaksjoner uten uvitenhet. Det er kunnskapen om at reaksjoner i fortiden var betinget av uvitenhet, kunnskapen om at det ikke hadde skjedd noen reaksjoner i fortiden hvis det ikke hadde vært noen uvitenhet. Det er kunnskapen om at reaksjoner i framtiden er betinget av uvitenhet, kunnskapen om at det ikke skjer noen reaksjoner i framtiden hvis det ikke foreligger noen uvitenhet. Og det er kunnskapen om at denne kunnskapen om naturens lovmessighet også er forgjengelig av natur, at den er noe som vil bli borte, noe man kan miste interessen for og som vil ta slutt. Dette er de syttisju grunnlagene for kunnskap, munker.»