En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Jeg skal lære dere de førtifire grunnlagene for kunnskap, munker. Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!»

«Ja vel, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Hva er de førtifire grunnlagene for kunnskap? Det er kunnskap om forfall og undergang, kunnskap om årsaken til forfall og undergang, kunnskap om hvordan det blir slutt på forfall og undergang og kunnskap om veien som fører til å gjøre slutt på forfall og undergang. Det er kunnskap om tilblivelse, kunnskap om årsaken til tilblivelse, kunnskap om hvordan tilblivelsen tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på tilblivelse. Det er kunnskap om forventningsmønstre, kunnskap om årsaken til forventningsmønstre, kunnskap om hvordan forventningsmønstrene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på forventningsmønstre. Det er kunnskap om involveringer, kunnskap om årsaken til involveringer, kunnskap om hvordan involveringene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på involveringer. Det er kunnskap om begjær, kunnskap om årsaken til begjær, kunnskap om hvordan begjæret tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på begjær. Det er kunnskap om følelser, kunnskap om årsaken til følelser, kunnskap om hvordan følelsene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på følelser. Det er kunnskap om persepsjoner, kunnskap om årsaken til persepsjoner, kunnskap om hvordan persepsjonene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på persepsjoner. Det er kunnskap om de seks sansefeltene, kunnskap om årsaken til de seks sansefeltene, kunnskap om hvordan de seks sansefeltene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på de seks sansefeltene. Det er kunnskap om splittelsen i subjekt og objekt, kunnskap om årsaken til splittelsen i subjekt og objekt, kunnskap om hvordan splittelsen i subjekt og objekt tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på splittelsen i subjekt og objekt. Det er kunnskap om reaksjoner, kunnskap om årsaken til reaksjoner, kunnskap om hvordan reaksjonene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på reaksjoner. Dette er de førtifire grunnlagene for kunnskap, munker.

Hva er så forfall og undergang, munker? Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse eldes, når de blir gamle, når tennene faller ut og håret blir grått, når huden blir rynkete, livskraften ebber ut og sansene svekkes, da kalles det forfall eller alderdom, munker. Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse går bort, går i oppløsning, forsvinner, dør, slokner; – når tiden er ute, involveringsgruppene faller fra hverandre og det døde skallet blir liggende tilbake, – da kalles det undergang eller død, munker.

Forfall og undergang skjer fordi tilblivelse skjer, og forfall og undergang tar slutt når tilblivelse tar slutt. Dette er den edle åttedelte veien som fører til slutten på forfall og undergang, det vil si et vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Når den edles elev således forstår forfall og undergang, når han forstår årsaken til forfall og undergang, når han forstår hvordan forfall og undergang tar slutt og når han forstår veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, da har han kunnskap om sannhetens natur. Ut fra den kunnskapen han har om sannhetens natur, som er ubundet av tid, og som han har sett, forstått, oppnådd og fordypet seg i, trekker han følgende slutninger om fortid og framtid:

‘Alle de filosofer og brahmaner som tidligere har forstått forfall og undergang, som har forstått årsaken til forfall og undergang, som har forstått hvordan forfall og undergang tar slutt og som har forstått veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, har hatt samme forståelse som jeg har i dag. Og alle de filosofer og brahmaner som i framtiden kommer til å forstå forfall og undergang, som kommer til å forstå årsaken til forfall og undergang, som kommer til å forstå hvordan forfall og undergang tar slutt og som kommer til å forstå veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, kommer til å ha samme forståelse som jeg har i dag.’ Slik forstår han den lovmessige sammenhengen.

Når den edles elev har fullført og komplettert disse to kunnskapene, kunnskapen om sannhetens natur og kunnskapen om lovmessigheten, sier man at denne eleven har oppnådd rett syn og innsikt. Han har nådd fram til sannhetens natur og ser sannhetens natur. Han har fullført den kunnskapen og den viten som en student bør ha, han har åpnet sitt øre for sannheten, han har oppnådd edel nøysomhet og han har åpnet døren til det som ikke dør.

Hva er så tilblivelse, munker … hva er forventningsmønstre … involveringer … begjær … følelser … persepsjoner … de seks sansefeltene … splittelsen i subjekt og objekt … den skjelnende bevissthet … Hva er så reaksjoner, munker? Det finnes tre slags reaksjoner: reagere med kroppen, reagere med ord og reagere med tanker. Dette er reaksjoner, munker.

Reaksjoner skjer på grunn av uvitenhet, og reaksjoner tar slutt når uvitenheten tar slutt. Dette er den edle åttedelte veien som fører til slutten på reaksjoner, det vil si et vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Når den edles elev således forstår reaksjoner, når han forstår årsaken til reaksjoner, når han forstår hvordan reaksjoner tar slutt og når han forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt, da har han kunnskap om sannhetens natur. Ut fra den kunnskapen han har om sannhetens natur, som er ubundet av tid, og som han har sett, forstått, oppnådd og fordypet seg i, trekker han følgende slutninger om fortid og framtid:

‘Alle de filosofer og brahmaner som tidligere har forstått reaksjoner, som har forstått årsaken til reaksjoner, som har forstått hvordan reaksjoner tar slutt og som har forstått veien som fører til at reaksjoner tar slutt, har hatt samme forståelse som jeg har i dag. Og alle de filosofer og brahmaner som i framtiden kommer til å forstå reaksjoner, som kommer til å forstå årsaken til reaksjoner, som kommer til å forstå hvordan reaksjoner tar slutt og som kommer til å forstå veien som fører til at reaksjoner tar slutt, kommer til å ha samme forståelse som jeg har i dag.’ Slik forstår han den lovmessige sammenhengen.

Når den edles elev har fullført og komplettert disse to kunnskapene, kunnskapen om sannhetens natur og kunnskapen om lovmessigheten, sier man at denne eleven har oppnådd rett syn og innsikt. Han har nådd fram til sannhetens natur og ser sannhetens natur. Han har fullført den kunnskapen og den viten som en student bør ha, han har åpnet sitt øre for sannheten, han har oppnådd edel nøysomhet og han har åpnet døren til det som ikke dør.»