Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

«Når havet flør, stiger vannet i de store elvene, munker. Når vannet stiger i de store elvene, stiger det også i de mindre elvene, noe som igjen får vannet til å stige i innsjøer og tjern. Slik er det også når uvitenheten øker. Da øker også reaksjonene. Når reaksjonene øker, øker den skjelnende bevisstheten, og når den øker, øker også splittelsen i subjekt og objekt. Når den øker, øker videre de seks sansefeltene, noe som fører til at persepsjonene øker. Når disse øker, øker også følelsene, noe som fører til at begjæret øker. Når dette øker, øker også involveringene, noe som videre fører til at det blir mer tilblivelse, og dette gjør igjen at det blir mer forfall og undergang.

Når det blir fjære i havet, synker vannet i de store elvene, munker. Når vannet synker i de store elvene, synker det også i de mindre elvene, noe som igjen får vannet til å ynke i innsjøer og tjern. Slik er det også når uvitenheten minker. Da minker også reaksjonene. Når reaksjonene minker, minker den skjelnende bevisstheten, og når den minker, minker også splittelsen i subjekt og objekt. Når den minker, minker videre de seks sansefeltene, noe som fører til at persepsjonene minker. Når disse minker, minker også følelsene, noe som fører til at begjæret minker. Når dette minker, minker også involveringene, noe som videre fører til at det blir mindre tilblivelse, og dette gjør igjen at det blir mindre forfall og undergang.