En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Vinning, heder og berømmelse er skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Det var en gang en tilltitsfull legkvinne som hadde en eneste datter, og hun var meget glad i henne. En dag sa hun til henne:

‘Du skal ta legkvinnen Khujuttara og Nandas mor, Velukandaki som forbilder, kjære deg!’

Disse to gjaldt nemlig som de to fremste legkvinnetilhengerne, munker. Hun fortsatte:

‘ Men hvis du forlater hjemmet og går ut i hjemløshet, skal du ta nonnene Khema og Uppalavanna som forbilder!’

Dette er nemlig de to fremste nonnene blant mine elever. Videre sa hun:

‘Når du er under trening og opplæring, må du ikke bli opptatt av vinning, heder og berømmelse, kjære deg!’

For om den som er under trening og opplæring, blir opptatt av vinning, heder og berømmelse, blir det til skade for ham, munker.

Derfor er vinning, heder og berømmelse skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Hvis jeg oppnår vinning, heder og berømmelse, vil jeg slippe taket i dem. Hvis jeg ikke oppnår vinning, heder og berømmelse, skal ikke det gjøre meg trist til sinns.’ Slik bør dere trene, munker.»