En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Vinning, heder og berømmelse er skremmende, munker. Vinning, heder og berømmelse skjærer overhud og underhud, de skjærer i kjøtt og sener, de skjærer i knoklene helt inn til margen.

Det er som om en kraftig mann skulle legge et sterkt hestehårstau rundt beinet sitt og begynne å sage med det. Det ville skjære overhud og underhud, det ville skjære i kjøtt og sener, det ville skjære i knoklene helt inn til margen.

På samme måte skjærer vinning, heder og berømmelse overhud og underhud, de skjærer i kjøtt og sener, de skjærer i knoklene helt inn til margen. Derfor er vinning, heder og berømmelse skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Hvis jeg oppnår vinning, heder og berømmelse, vil jeg slippe taket i dem. Hvis jeg ikke oppnår vinning, heder og berømmelse, skal ikke det gjøre meg trist til sinns.’ Slik bør dere trene, munker.»