En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Vinning, heder og berømmelse er en fare også for en munk som er en arahant og som har utslettet alle negative tendenser i sinnet, munker.»

Ananda spurte:

«Hvilken munk er de en fare for, hvis han er en arahant og har utslettet alle negative tendenser i sinnet, Mester?»

«Jeg sier ikke at vinning, heder og berømmelse er en fare for den som har nådd fram til en urokkelig frigjøring av sinnet, Ananda. Men de er en fare for dem som trener besluttsomt og iherdig, og som har nådd fram til å glede seg over lykken her og nå. Derfor er vinning, heder og berømmelse skremmende, Ananda. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Derfor bør du trene slik, Ananda: ‘Hvis jeg oppnår vinning, heder og berømmelse, vil jeg slippe taket i dem. Hvis jeg ikke oppnår vinning, heder og berømmelse, skal ikke det gjøre meg trist til sinns.’ Slik bør du trene, Ananda.»