En gang bodde det mange munker i et skogholt i Kosala. Men etter at de hadde vært der i tre måneder under regntiden, vandret de videre. Da den ånden som holdt til der i skogen, ikke så den, begynte den å jamre, og den sa fram disse versene:

«I dag er jeg trist og lei,
for her ser jeg mange tomme sitteplasser.
Hvor har det blitt av Gotamas elever,
de som kunne så mye og talte så vakkert?»

En annen ånd svarte:

«De har gått til Magadha og til Kosala,
og noen av dem har gått til vajjienes land.
Munkene har intet fast oppholdssted,
og de vandrer som hjorter, hver for seg.»