En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Det finnes åtte læresetninger som fører fra denne bredden over til den andre bredden hvis de blir utviklet og flittig praktisert, munker. Hvilke åtte? Det er rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Hvis dere utvikler disse åtte og praktiserer dem flittig, vil de føre fra denne bredden over til den andre bredden.»

Slik talte Mesteren, og han føyde til disse versene:

Få er de blant mennesker
som når den andre bredden,
de aller fleste løper bare
opp og ned langs denne.

Men de som lever i samsvar med læren
når den er blitt vel forklart for dem,
de skal komme seg over, selv om
dødens makt er vanskelig å unnfly.

La vismannen forlate mørkets vei
og utvikle det lyse i seg selv,
når han ensom går bort fra hjemmet
til hjemløshet, ofte tung å bære.

La ham finne sin glede der
befridd fra sansenytelser,
uten å kalle noe sitt eget.
Der la den vise rense sitt sinn
fra alle forurensninger.

De som til fulle har oppøvd sitt sinn
i alle oppvåkningsfaktorene,
som i forsakelse finner sin glede
uten å gripe om noe som helst,—
disse, som stråler av indre lys
og har uttømt de negative tendenser—
de finner lindring i denne verden.