En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Vinning, heder og berømmelse er skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger.

Det er som om ei langragget geit skulle gå seg fast i et kratt. Uansett om den prøver å rive seg løs, så klarer den det ikke, men sitter like fast og havner i ulykke.

Slik er det også med en munk som blir overveldet av tanker på vinning, heder og berømmelse. Når han har kledd på seg om morgenen og går inn til byen eller landsbyen for å motta matgaver, sitter han fast i slike tanker. Han klarer ikke å rive seg løs fra dem og havner derfor i ulykke.

Derfor er vinning, heder og berømmelse skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Hvis jeg oppnår vinning, heder og berømmelse, vil jeg slippe taket i dem. Hvis jeg ikke oppnår vinning, heder og berømmelse, skal ikke det gjøre meg trist til sinns.’ Slik bør dere trene, munker.»