Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Alavi, der en yakkha ved navn Alavaka holdt til. Yakkhaen gikk bort til Mesteren og sa:

«Kom ut, munk!»

«Det er greit, min venn,» svarte Mesteren og kom ut.

«Gå inn igjen, munk!»

«Det er greit, min venn,» svarte Mesteren og gikk inn.

Dette gjentok seg to ganger til, men da yakkhaen for fjerde gang ba Mesteren komme ut, svarte han:

«Nei, nå kommer jeg ikke ut, min venn. Gjør det du har tenkt å gjøre.»

«Jeg har et spørsmål til deg, munk. Hvis du ikke kan svare, skal jeg gjøre deg gal, eller jeg knuser hjertet ditt, eller jeg tar deg i føttene og slenger deg over på den andre siden av Ganges!»

«Jeg ser ikke noen i hele verden med alle dens med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, som kan gjøre meg gal, knuse hjertet mitt, eller ta meg i føttene og slenge meg over på den andre siden av Ganges. Men spør nå om hva du vil, min venn.»

Alavaka sa:

«Hva er den største rikdom et menneske kan ha?
Hva bringer lykke hvis det blir godt utført?
Hvilken smak er den søteste som finnes?
Hvordan sier man det er best å leve?»

Mesteren svarte:

«Tillit er den største lykke et menneske kan ha.
Gode gjerninger bringer lykke.
Sannheten smaker søtest av alt.
Det beste er å leve i visdom.»

Alavaka spurte:

«Hvordan krysser man floden?
Hvordan krysser man havet?
Hvordan overvinner man lidelse?
Hvordan kan vi bli renset?»

Mesteren svarte:

«Med tillit krysser man floden.
Med flid krysser man havet.
Med innsatsvilje overvinner man lidelse.
Med visdom kan vi bli renset.»

Alavaka sa:

«Hvordan vinner man visdom?
Hvordan vinner man rikdom?
Hvordan får man et godt omdømme?
Hvordan knytter man venner til seg?
Hvordan kan vi bli fri fra sorger
i denne verden og den neste?»

Mesteren svarte:

«Den som har tillit til de ærverdiges lære,
finner svalende lindring.
Den lærvillige som flittig studerer,
erverver seg visdom.

Den utholdende, som gjør hva rett er,
og som er iherdig, vinner seg rikdom.
Ved sannferdighet får man et godt omdømme.
Ved gavmildhet knytter man venner til seg.

Slik kan vi bli fri fra sorger
i denne verden og den neste:
Den legmann som praktiserer fire prinsipper –
sannferdighet, selvbeherskelse, standhaftighet og gavmildhet –
slipper å sørge etterpå.

Spør du bare så mange du vil,
av vanlige mennesker, brahmaner og eneboere,
om det finnes noe som er bedre enn
sannferdighet, selvbeherskelse, gavmildhet og utholdenhet.»

Alavaka sa:

«Hvorfor i all verden skal jeg spørre
vanlige mennesker, brahmaner og eneboere?
I dag forstår jeg klart hva som er
det beste grunnlaget for framtidig lykke.

Det var heldig for meg at den oppvåknede
kom til Alavi i dag!
Nå forstår jeg klart
hvilke gaver som gir gode frukter.

Nå vil jeg legge ut på vandring
fra landsby til landsby, fra by til by,
og lovprise den oppvåknede
og den beste av alle lærer.»