En gang da Mesteren var i Savatthi, kom munken Bhaddiya bort til ham. Da Mesteren så han nærmet seg, sa han til munkene:

«Ser dere den stygge, frastøtende og krokete lille munken som kommer der, han som de andre munkene holder seg borte fra, munker?»

«Ja, Mester.»

«Den munken er meget begavet, munker. Det er ikke lett å finne noe mål som han ikke allerede har nådd. Han har fullført han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for, og dette er noe han ser selv og virkeliggjør her og nå.»

Slik talte Mesteren. Deretter la han til disse versene:

«Svaner, hegrer og påfugler,
elefanter og dådyr
er alle redde for løven,
for de kan ikke måle seg med den.

Slik er det også med menneskene.
Den som har visdom er stor
selv om han er ung.
Det er ikke kroppen det kommer an på.»