En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

«Vinning, heder og berømmelse er skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Jeg ser at en person som er overveldet av tanker på heder, havner i helvete etter at han er død. Jeg ser at en person som er overveldet av tanker på at han ikke har mottatt noen heder, kommer til helvete etter at han er død. Jeg ser også at en person som er overveldet av tanker på heder og av tanker på at han ikke har mottatt noen heder, kommer til helvete etter at han er død.

Derfor er vinning, heder og berømmelse skremmende, munker. De utgjør bitre og vonde hindringer for den som prøver å oppnå frihet fra alle bindinger. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Hvis jeg oppnår vinning, heder og berømmelse, vil jeg slippe taket i dem. Hvis jeg ikke oppnår vinning, heder og berømmelse, skal ikke det gjøre meg trist til sinns.’ Slik bør dere trene, munker.»

Slik talte Mesteren. Og han la til dette verset:

«En som ikke lar sin meditasjon bli rokket
uansett om han mottar heder eller ikke,
som trener iherdig og i dyp konsentrasjon,
som vinner innsikt i det subtile
og kan glede seg over å slippe taket,
ham vil jeg kalle et sant menneske.»