Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

«Munker!»

«Ja, Mester,» svarte munkene.

Mesteren sa:

«Det finnes fire slags ernæring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født, munker. Hvilke fire?

Det ene er grov eller fin materiell ernæring, det andre er sanseinntrykk, det tredje er vilje og det fjerde er bevissthet.»

Da Mesteren hadde sagt dette, spurte munken Moliyaphagguna:

«Hvem er det som ernærer seg av bevissthetsernæringen, Mester?»

«Det er ikke noe godt spørsmål,» svarte Mesteren. «Jeg sa ikke ‘ernærer seg’. Hadde jeg sagt ‘ernærer seg’, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘hva er det som ernæres av bevissthetsernæringen’? Og svaret på det ville i så fall ha vært at bevissthetsernæringen er en betingelse for gjentatt tilblivelse i framtida. Når den er til stede, oppstår de seks sansefeltene, og disse betinger igjen persepsjonen.»

«Hvem er det som opplever persepsjonen, Mester?»

«Det er ikke noe godt spørsmål,» svarte Mesteren. «Jeg sa ikke at noen opplever persepsjon. Hadde jeg sagt at noen opplever persepsjon, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘Hva er betingelsene for at det oppstår persepsjon?’ Og svaret på det ville i så fall ha vært at persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, og at persepsjon videre betinger følelsene.»

«Hvem er det som opplever følelser, Mester?»

«Det er ikke noe godt spørsmål,» svarte Mesteren. «Jeg sa ikke at noen opplever følelser. Hadde jeg sagt at noen opplever følelser, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘Hva er betingelsene for at det oppstår følelser?’ Og svaret på det ville i så fall ha vært at følelsene er betinget av persepsjon, og at følelsene videre betinger begjæret.»

«Hvem der det som opplever begjær, Mester?»

«Det er ikke noe godt spørsmål,» svarte Mesteren. «Jeg sa ikke at noen opplever begjær. Hadde jeg sagt at noen opplever begjær, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘Hva er betingelsene for at det oppstår begjær?’ Og svaret på det ville i så fall ha vært at begjæret er betinget av følelser, og at begjæret videre betinger involveringene.»

«Hvem er det som involverer seg, Mester?»

«Det er ikke noe godt spørsmål,» svarte Mesteren. «Jeg sa ikke at noen involverer seg. Hadde jeg sagt at noen involverer seg, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘Hva er betingelsene for at det oppstår involveringer?’ Og svaret på det ville i så fall ha vært at involveringene er betinget av begjæret, og at involveringene videre betinger forventningsmønstrene … og slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt.»