En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

«Det finnes fire slags næring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født, munker. Hvilke fire? Det ene er grov eller fin materiell næring, det andre er persepsjoner, det tredje er vilje og det fjerde er bevissthet. Dette er de fire slags næring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født.

Hvordan bør man betrakte materiell næring, munker? Tenk dere to foreldre som tar med seg den lille sønnen sin, som de begge er glade i, på reise gjennom ødemarken. De har lite niste med seg, og snar er nisten brukt opp. Men de har fortsatt lang vei igjen gjennom ødemarken. Da tenker foreldrene:

‘Nå har vi ikke mer mat igjen, men fortsatt har vi langt å gå. Kanskje vi skulle drepe den lille gutten vår, som vi er så glade i? Da kan vi overleve på både ferskt og tørket kjøtt, og det er bedre enn om vi alle tre skulle omkomme her!’

Og dermed gjør de det. De dreper sin eneste sønn, spiser kjøttet hans ferskt og tørket og kommer seg på den måten gjennom ødemarken. Men mens de spiser barnekjøttet, slår de seg på brystet og jamrer: ‘Hvor er gutten vår? Hvor er gutten vår?’

Hva mener dere om dette, munker? Spiser de dette kjøttet bare for moro skyld? Eller spiser de det bare fordi de har lyst på det, for å nyte det og hygge seg?»

«Nei, Mester, det gjør de ikke.»

«Eller spiser de kjøttet for å komme levende gjennom ødemarken?»

«Ja, Mester, det gjør de.»

«Nettopp. Og det er slik dere bør betrakte materiell næring, munker. Når dere forstår materiell næring, forstår dere også den lidenskapen som er knyttet til de fem sansene. Når dere forstår den lidenskapen som er knyttet til de fem sansene, finnes det ikke noen binding som binder den edles elev til å vende tilbake til denne verden.

Og hvordan bør man betrakte persepsjoner som næring, munker? Der som om det skulle stå ei hudløs ku og lene seg inn til en vegg. Alle slags småkryp i veggen ville begynne å spise på den. Hvis den lener seg inn til et tre, vil alle slags småkryp i treet begynne å spise på den. Hvis den går ut i vannet, vil alle slags småkryp i vannet begynne å spise på den, og blir den stående på land, vil alle slags småkryp i lufta begynne å spise på den. Uansett hvor den hudløse kua prøver å stå, så vil forskjellige småkryp begynne å spise på den. Slik sier jeg man bør betrakte persepsjoner som næring, munker. Når dere forstår persepsjon som næring, forstår dere også de tre følelsene. Og når den edles elev forstår de tre følelsene, trenger han ikke å gjøre noe mer, sier jeg.

Og hvordan bør man betrakte vilje som næring, munker? Tenk dere en mer enn mannsdyp grop med glødende kull uten røyk. Så kommer det en mann som gjerne vil leve og ikke dø, som gjerne vil ha det godt og ikke vil ha noen smerter. Men hvis to kraftige menn tar ham i begge armene og drar ham bort mot kullgropa, vil han helst komme seg langt unna. Alt han tenker på og alt han håper på da, er å komme seg unna. Og hvorfor det? Jo, fordi han tenker: ‘Hvis jeg faller ned i den gropa, kommer jeg til å dø, og det kommer til å gjøre fryktelig vondt!’ Slik sier jeg man bør betrakte vilje som næring. Når dere forstår vilje som næring, forstår dere også de tre formene for begjær. Og når den edles elev forstår de tre formene for begjær, trenger han ikke å gjøre noe mer, sier jeg.

Hvordan bør man betrakte bevisstheten som næring, munker? Tenk dere at noen griper en tyv, en illgjerningsmann, og fører ham fram for kongen og sier:

‘Dette er en tyv og en illgjerningsmann, herre konge. Gi ham den straffen du synes han fortjener.’

Og kongen sier:

‘Gå og la denne mannen bli rammet av hundre spyd ved soloppgang!’

De lar ham bli rammet av hundre spyd ved soloppgang og går deretter og forteller det til kongen. Han sier:

‘Og hvordan står det til med den mannen nå?’

‘Han er i live, herre konge.’

Og kongen sier:

‘Gå og la ham bli rammet av hundre spyd ved middagstid!’

Dette gjør de, og de forteller det til kongen. Han sier:

‘Og hvordan står det til med den mannen nå?’

‘Han er i live, herre konge.

‘Så la ham bli rammet av hundre spyd når kvelden kommer!’

Og når kvelden kommer, blir mannen rammet av hundre spyd. Hva mener dere om dette, munker? Tror dere mannen vil synes deg gjør vondt å bli rammet av hundre spyd tre ganger om dagen?»

«Det gjør jo fryktelig vondt å bli rammet av bare ett spyd, Mester! Så hvor vondt vil det da ikke være å bli rammet tre ganger av hundre spyd?»

«Slik sier jeg dere bør betrakte bevissthet som næring, munker. Når dere forstår bevisstheten som næring, forstår dere også splittelsen i subjekt og objekt. Og når den edles elev forstår splittelsen i subjekt og objekt, trenger han ikke å gjøre mer, sier jeg.»