En gang da Anuruddha holdt til i et skogholt i Kosala, kom det en gudinne ved navn Jalini fra de trettitre gudenes himmel og besøkte ham. I et tidligere liv hadde hun vært gift med Anuruddha. Gudinnen sa:

«Rett dine tanker mot ditt tidligere liv
blant de trettitre guder der alle dine lyster ble tilfredsstilt,
der du tidligere strålte omgitt av vakre gudinner!»

Anuruddha svarte:

«Det går ille med slike selvopptatte gudinner,
og det går ille med dem som vil være sammen med dem.»

Jalini sa:

«Den som ikke har sett Nandana-paradiset,
vet ikke hva lykke er!
Der bor de trettitre strålende gudevesenene!»

Anuruddha svarte:

«Du tåpe, du forstår ikke hva arahantene sier:
Alt som er sammensatt, er forgjengelig.
Det oppstår og det blir borte igjen.
Slik er de dynamiske av natur.
Det er godt å legge alt til ro.

Nå skal jeg ikke bli født igjen
i gudenes verden, Jalini.
Fødslenes kretsløp er brakt til ende.
Nå skal jeg ikke bli født igjen.»